Presseinformasjon

Livmorhalskreft er fortsatt den nest hyppigste årsaken til kreftdødsfall blant kvinner på verdensbasis. I Norge har innføringen av et nasjonalt masseundersøkelsesprogram (screening) mot livmorhalskreft, sannsynligvis medvirket til en gunstig utvikling med redusert forekomst og lavere dødelighet av denne kreftformen. Forekomsten av livmorhalskreft i perioden 2000-04 var om lag halvparten av forekomsten i årene 1970-74. Det fremgår av en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 6/2008. Offentlig koordinert screening mot livmorhalskreft startet i 1995. Halvparten av nye krefttilfeller oppdages hos dem som ikke har fulgt programmet. - Det er fortsatt et forbedringspotensiale når det gjelder andelen som screenes, sier Tor Haldorsen ved Kreftregisteret. Dekningsgraden er lavere hos eldre kvinner enn hos yngre.

Kontakt:
Tor Haldorsen
Kreftregisteret
Tlf 23 33 39 90/
22 45 13 00.
E-post: tor.haldorsen@kreftregisteret.no

Fastlegen spiller en viktig rolle ved utvelgelse av egnede adoptivforeldre, og deres erklæringer tillegges stor vekt ved søknad om å få adoptere barn fra utenlandet. - Erklæringen skal bidra til å sikre at det er barnas beste som ivaretas, sier Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt. Hvert år adopteres det ca. 500 barn fra utlandet til Norge. For noen av disse vet man allerede ved adopsjonstidspunktet at de har spesielle behov, andre kan etter en tid vise seg å være ekstra omsorgskrevende. - En forutsetning for å få forhåndsgodkjenning for adopsjon av barn fra utlandet, er at søkerne har god fysisk og psykisk helse sett i et 15-20-årsperspektiv, og det kan være aktuelt med legeerklæringer i flere faser av en adopsjonsprosess, sier Hans Ole Korsgaard. I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (nr. 6/2008) drøftes ulike sider ved søknad om adopsjon og kravet til legeerklæring.

Kontakt:
Hans Ola Korsgaard
Lovisenberg Diakonale Sykehus,
avd. Nic Waals Institutt
Tlf. 22 02 88 02
Mob: 922 40 594
E-post: HansOle.Korsgaard@lds.no

Mange kvinner får smertestillende legemidler under fødselen, og en del gjennomgår dessuten anestesi i forbindelse med keisersnitt eller utskraping. De aller fleste anestesimidler går over i morsmelken i større eller mindre grad, men en oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (nr. 6/2008) viser at barn som dier får i seg svært lave doser av anestesimidler via morsmelken. - Som hovedregel er det ingen grunn til å fraråde amming så snart det er praktisk gjennomførbart etter anestesi, sier Hassan Z. Khiabani ved Statens legemiddelverk. Han påpeker imidlertid at det må tas spesielle forholdsregler ved lengre tids bruk av beroligende og muskelavslappende midler (benzodiazepiner) og bruk av legemidler med morfinliknende virkning (opioider).

Kontakt:
Hassan Z. Khiabani
Statens legemiddelverk
Tlf. 22 89 77 00
Mob.: 905 43 878
E-post: Hassan.Khiabani@legemiddelverket.no

Omkring en tredel av norske fødende har langsom fremgang i fødselen, og nesten like mange får ristimulering. Manglende eller langsom fremgang i fødselen er den nest hyppigste årsaken til keisersnitt, viser en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (nr. 2008). Det er lite forskningsbasert kunnskap om fødselens varighet og betydningen av langvarige fødselsforløp. - til keisersnitt, viser en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (nr. 2008).Det er lite forskningsbasert kunnskap om fødselens varighet og betydningen av langvarige fødselsforløp. - Det er behov for gode kohortstudier for å få mer kunnskap om fødselens varighet, og kvalitativ forskning kan belyse hvordan jordmødre og leger oppfatter fødselsvarigheten og hvilke vurderinger som gjøres når diagnosen langsom fremgang eller risvekkelse stilles, sier Ellen Blix ved institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø.

Kontakt:
Ellen Blix
Institutt for klinisk medisin
Universitetet i Tromsø
Mob: 90589315
E-post: eblix@barentsnett.no
Pål Øian
Kvinneklinikken
Universitetssykehuset i Nord-Norge
Mob: 90939683

Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening