Transfett, mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdommer

En av de mest drastiske kostendringene som har funnet sted i Norge fra ca. 1970 og til i dag, er etter vår mening reduksjonen av transfett og mettet fett i margarin og i kostholdet generelt. I Tidsskriftet nr. 11/2004 hevdet Pedersen og medarbeidere at endret kosthold med derav redusert nivå av serum-kolesterol i befolkningen kan forklare det meste av nedgangen i dødelighet av hjerte- og karsykdom i Norge (1). Vi mener at innholdet av transfettsyrer i hard og myk margarin og reduksjonen av transfett i kosten skulle vært mer poengtert i artikkelen.

Næringsmiddelindustrien økte produksjonen av herdet fett (transfett) kraftig fra 1950. Årsaken var at det var rimeligere med herdet industrifett fremfor mettet fett. Margarinbransjen benyttet store mengder herdet fett i margarinen frem til midten av 1990-årene. Herdet fett gir et produkt med gode funksjonelle egenskaper og stor holdbarhet.

Norge var ett av flere land i Europa med høyest inntak av transfettsyrer. Den største kilden til transfett i Norge har vært margarin. Inntaket av margarin er redusert, spesielt etter 1960, fra ca. 24 kg per innbygger per år (2) til 11–12 kg (estimert) per person i 1995. Fra siste halvdel av 1970-årene kom myk margarin på markedet. Den ble anbefalt av ernæringsmyndigheter, og ansett for å være helsebringende. Ca. en tredel av margarinkonsumet var myk margarin (2). Transfettinnholdet i denne margarinen var hele 20% av fettinnholdet, og hard margarin inneholdt 30% transfett (2). Mengden transfett man fikk i seg ved å spise margarin, kan beregnes til å ha vært ca. 3 kg per person i 1995. Fra 1998 har innholdet av transfett i bordmargarin vært lavt (1).

Det har vært ønskelig i flere vestlige land å erstatte mettede fettsyrer og transfettsyrer med mindre aterogene fettsyrer i margarin. Transfettsyrer gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer da det ikke bare øker total- og LDL-kolesterolnivået, men også reduserer HDL-kolesterolnivåene (3). Generelt blir laurinsyre (12: 0) myristinsyre (14: 0) og palmitinsyre (16: 0) betraktet som de tre kolesteroløkende fettsyrene i kosten (4). Studier indikerer den kolesteroløkende effekten etter følgende rekkefølge: myristinsyre > palmitinsyre > laurinsyre (4). En kost beriket med mettede fettsyrer gir også et signifikant lavere nivå av alfalipoprotein sammenliknet med cis-enumettede og trans-enumettede fettsyrer (5). Transfett har motsatt virkning av mettet fett på alfalipoprotein, da det øker nivået av alfalipoprotein i blodet (5).

Studien til Hu og medarbeidere gir holdepunkter for at et høyt inntak av transfett er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer (6). Det er en større sammenheng mellom transfettinntak og hjerte- og karsykdommer enn mellom mettet fett og slike sykdommer (6). Å erstatte 5 energiprosent fra mettet fett med energi fra umettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer med 42%. Erstatning av 2 energiprosent fra transfett med umettet fett reduserer denne risikoen med 53% (6). Dette viser at transfett gir over dobbelt så høy risiko som mettet fett.

Inntaket av margarin i Norge har vært en hovedkilde til transfett. Dette førte til ugunstige blodlipidnivåer, og det reduserte innholdet av transfett i margarin kan ha vært en av de største årsakene i kostholdet til nedgangen i hjerte- og karsykdommer fra ca. 1970 til 1998. Danmark har med virkning fra 2004, som det første land i verden, innført regler for å redusere bruken av transfett.