Tidsskriftets temaside om svineinfluensa
Historiske og aktuelle lenker til vitenskapelige artikler om influensa.
|
Aktuelt nå
- «... og diskusjoner øker frykten»
Norske helsemyndigheter – og noen leger – mener at eksponering av faglig uenighet om håndteringen av svineinfluensapandemien er uheldig. Det er kanskje tvert om?
Leder nr. 23/2009
- Influensa A (H1N1) og graviditet
En amerikansk undersøkelse viser at gravide har større risiko for å bli smittet og å dø av influensa A (H1N1), såkalt svineinfluensa, sammenliknet med befolkningen ellers.
Medisinsk nytt nr. 18/2009
- Atferdsendring ved utbrudd av svineinfluensa
Engelske forskere har undersøkt folks atferdsendringer etter utbrudd av svineinfluensa i Storbritannia. 37,8 % av de spurte hadde utført anbefalte handlinger, som hyppigere vask av hendene, i løpet av de siste fire dagene.
Medisinsk nytt i nr. 18/2009
- Frykt og forventninger
Svineinfluensaen er ikke så spesiell at det er grunn til å spre angst eller urealistiske forventninger. Lederartikkel i nr. 16/2009, publisert først på nett 21. august 2009.
- Svineinfluensa blir ikke borte med medikamenter
Influensavirus endres og utvikles i samspill med de dyreartene de infiserer – og de forholdene dyr og mennsker lever under. Lederartikkel i nr. 15/2009
- Høy smittefare ved svineinfluensa
Svineinfluensa er betydelig mer smittsom enn sesonginfluensa, og smittefaren kan sammenliknes med tidligere influensapandemier.
Medisinsk nytt i nr. 15/2009
- Sykdom forårsaket av nytt A(H1N1)-influensavirus
Oversiktsartikkel, publisert først på nett 13. august 2009
- Panikkpandemi?
Riktig informasjon er vanskelig. Leger må tåle å leve med usikkerhet og skal ikke alltid fortelle alt – verken til enkeltpasienter eller til befolkningen.
Lederartikkel i nr. 10/2009
- Resistens hos influensavirus
Oversiktsartikel i Tidsskriftet nr. 22/2008
- Influensavaksinering – hvorfor, for hvem og med hvilken vaksine?
Temaartikkel i nr. 21/2006
- Influensa – ikke én, men tre sykdommer
Lederartikkel i nr. 21/2005
- Sykelighet og dødelighet ved pandemisk influensa i Norge
Aktuelt-problem i nr. 3/2000.
|

Illustrasjon M. Eickmann, Wikipedia/CC |
Lenker
Tidligere i Tidsskriftet
Legene som skulle håndtere spanskesyken høsten 1918, hadde en formidabel oppgave. Sykdomsbildet var dramatisk, det infeksiøse agens ukjent og behandlingsmulighetene få. Desto mer imponerende er det å lese hvordan de observerte, resonnerte og fattet beslutninger. 1919-årgangen av Tidsskriftet inneholder en rekke artikler om influensaepidemien som er vel verdt å lese også i dag.
|