Smerten hos den pårørende

Dikt fortelling. 148 s, ill. Høvik: Kolofon, 2004. Pris NOK 250

ISBN 82-300-0096-4

I denne samlingen av dikt og enkelte korte prosastykker følger vi tankene og følelsene til forfatteren fra hans kone får kreftdiagnose, gjennomlever en smertefull og invalidiserende tid, til dels på avdeling for lindrende behandling, og til hun har forlatt ham for alltid. Diktene er nesten alle mollstemte, men prøver å holde fast ved det gode de to har hatt sammen gjennom minner, gjennom bilder av kontakt, gjennom samarbeid rundt pleien og gjennom antydninger om hvordan livet er blitt det første året etterpå. Han legger ikke skjul på at han skriver disse dikt for selv å overleve psykologisk. Han antyder også andre forsøk på mestring. Det følgende diktet er nokså typisk for hans form og bruk av bilder:

Speil

Jeg skulle ønske at jeg kunne skrive dikt

som hentet deg tilbake.

Så jeg kan kjenne hånda di igjen

Jeg skulle ønske at jeg kunne skrive dikt

som sendte sorgen bort

Så håret ditt får farge igjen

Jeg sliter med ordene. Resultatet blir vage speil

Likevel

Dypt inne i speilene, skimter jeg en hånd?

Dypt inne i speilene, skimter jeg en farge?

Diktene har i stor grad preg av øyeblikkelige innskytelser eller inntrykk. Den kronologiske formen gjør også at man interessert følger døds- og sorgprosessen for å se «hvordan det går», også med forfatteren etter bisettelsen. Mange pårørende vil kjenne seg igjen i hans nesten desperate forsøk på å sette ord på smerten ved å miste sin kjæreste. Da ett år var omme, skrev han:

Mitt år

Når jeg legger meg om kvelden

slokker jeg lysene

og blåser ut lyset

på det grønne bordet

Når jeg står opp om morgenen

lukker jeg soveromsvinduet

Om natta har regnet

tar jeg en klut

og tørker i vinduskarmen

Slik ble et år

Mitt år.

Samlingen egner seg som utgangspunkt for samtaler i grupper for etterlatte til kreftpasienter og for den som søker etter et medmenneske som er i samme båt.