Vaksinasjon, inflammatorisk tarmsykdom og autisme – er det noen sammenheng?

Vaksinering mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) er meget effektivt. I Finland er disse sykdommene utryddet (1), og i Norge er de blitt svært sjeldne. Fosterskader forårsaket av røde hunder er ikke registrert på over ti år. Denne gunstige situasjonen kan bare opprettholdes om immuniteten i befolkningen holdes så høy at virus ikke får mulighet til å sirkulere. Dette forutsetter at over 90 – 95 % takker ja til tilbudet om vaksinasjon.

I denne situasjonen er det bekymringsfullt at det i løpet av de siste årene har vært økende uro rundt MMR-vaksinen, særlig utløst av påstander om at den kan være årsak til autisme. Denne hypotesen ble først lansert i 1998 i en artikkel i Lancet (2). Foreldrene til åtte av 12 barn med autisme og inflammatorisk tarmsykdom mente symptomene debuterte i forbindelse med MMR-vaksinasjon. Artikkelen ble straks plukket opp av massemediene i Storbritannia og førte til sterke angrep på vaksinen.

Det er registrert en betydelig økning i antall registrerte tilfeller av autisme i USA og England de siste 20 årene, og det internasjonale forskningsmiljøet tok påstandene om sammenheng med MMR-vaksine på alvor. I Finland, der man har et meget velfungerende meldingssystem for mulige vaksinebivirkninger, gikk man gjennom alle registrerte tilfeller av tarmsymptomer i de første ukene etter MMR-vaksinasjon – uten å finne noen økt tendens til inflammatorisk tarmsykdom (3). I en stor amerikansk pasient-kontroll-studie konkluderte man med at MMR-vaksinasjon ikke øker risikoen for Crohns sykdom, ulcerøs kolitt eller inflammatorisk tarmsykdom (4).

I en stor britisk studie med 357 pasienter med autisme ble det ikke funnet noen sammenheng mellom tidspunkt for symptomdebut og MMR-vaksinasjon (5, 6). Det ble også påvist lavere dekning for MMR-vaksinering blant autistene enn i befolkningen ellers. I to nylig publiserte studier av flere årskull i California (7) og Storbritannia (8) ble det ikke funnet noen sammenheng mellom økningen i forekomsten av autisme og dekningen av MMR-vaksinering.

En omfattende gjennomgang i USA av alt foreliggende materiale, intervjuer med foreldre og forskere, grundig vurdering (9) og etterfølgende høring i den amerikanske kongressen i sommer (10) viste at det ikke er holdepunkter for noen årsakssammenheng mellom MMR-vaksine og autisme.

Det kan nå fastslås at uroen rundt MMR-vaksinen er ubegrunnet. Leger i kommunehelsetjenesten kan fortsatt trygt anbefale foreldre å beskytte barna mot meslinger, kusma og røde hunder ved å la barna få MMR-vaksine ved 15 måneders alder og i 12 – 13-årsalderen.